Ventilasjonsanlegget er den delen av huset som får minst oppmerksomhet og jobber flest timer. Hele sommeren har det trukket pollen, veistøv og fuktig luft gjennom filtrene, og nå står det foran den mest krevende halvdelen av året: åtte måneder med kald uteluft, fuktig inneluft og hus som er lukket igjen.
September og oktober er riktig tidspunkt å ta gjennomgangen. Da rekker du å bestille det som mangler før kulden setter inn, og du slipper å stå på et glatt tak i november. Regn med en halvtime for hele runden.
I korte trekk
Bytt filteret nå. Et filter som har stått gjennom pollensesongen gir mindre luft og høyere strømforbruk hele vinteren.
Sjekk takhatt og inntak for løv. Tildekket inntak/avkast betyr at fukten blir værende inne.
Ikke skru ned viften når det blir kaldt. Det gir kondens og mugg, ikke behagelig luft.
Start med filteret
Filterbytte er den enkleste jobben og den som betyr mest. Et filter som har stått gjennom pollensesongen og en sommer med tørt veistøv, er merkbart tettere enn det var i mai. Det ser du ikke uten å ta det ut – filtre går sjelden i stykker, de bare fylles opp.
Konsekvensene av å utsette byttet merkes særlig om vinteren. Viftene må jobbe hardere for å presse luften gjennom, som betyr høyere strømforbruk gjennom hele fyringssesongen. Mindre avtrekk gir dårligere fuktfjerning akkurat i den perioden dusjing, matlaging og tørking av klær innendørs produserer mest fukt. Og fordi ubalansen mellom tilluft og avtrekk øker, går aggregatet oftere i avriming enn det trenger.
Bytt minst én gang i året, og gjerne hvert halvår hvis du bor i by, nær en trafikkert vei eller i et område med mye svevestøv. Bruk originalfilter eller filter med tilsvarende dokumentert kvalitet. Filtre som ser like ut, har ikke nødvendigvis samme filterklasse, og det er de minste partiklene som betyr mest for helsen.
Er du usikker på hvilket filter aggregatet ditt tar, står modellnummeret på typeskiltet på innsiden av frontluken. Vi har skrevet en egen guide til hvordan du velger riktig filter.
Slipp å huske på det
For de fleste er ikke filterprisen problemet, men å huske byttet i en travel høst. Med filteravtale får du originale filtre tilsendt automatisk hver sjette eller tolvte måned, tilpasset ditt aggregat, uten bindingstid. Da holder du produsentens anbefalte intervall, som også er en forutsetning for reklamasjonsretten på anlegget.
Sjekk takhatt, avkast og uteluftinntak
Om høsten er løv den vanligste årsaken til at et anlegg slutter å fungere som det skal. Blader legger seg i inntaksristen eller over takhatten og strupingen skjer gradvis nok til at ingen legger merke til det før luften inne begynner å kjennes tung.
Gå en runde rundt huset og se etter fire ting. Har takhatten eller kombiboksen fri passasje, eller ligger det løv og skitt å tetter? Er insektnettet i uteluftinntaket åpent, eller er det gjengrodd med pollen og støv fra sommeren? Sitter inntak eller avkastkappen på veggen så lavt at snøen kan dekke den i februar? Og er det tegn til fuglereir i kanalen, som ikke er helt uvanlig etter en hekkesesong?
Nettet i uteluftinntaket kan som regel børstes eller støvsuges rent på stedet. Er ristene eller kappene korroderte eller ødelagte, er det bedre å bytte dem nå enn å oppdage det midt på vinteren.
Is og rim på avkastet
Avtrekksluften fra huset er varm og fuktig. Når den møter en kald avkastkanal, felles fukten ut som kondens, og i minusgrader fryser den til rim på kanalen og rundt takhatten. Litt rim er normalt. Blir det mye, er det nesten alltid ett av to problemer.
Litt rim rundt takhatten
Normalt
Fuktig avtrekksluft møter kald uteluft. Forsvinner av seg selv når temperaturen stiger.
Isklump og svakere avtrekk
Bør utbedres
Som regel uisolert kanal på kaldt loft. Isoler kanalen før hovedkulden setter inn.
Vann i taket eller fuktflekker
Hastesak
Kondensen får ikke renne av. Utbedres nå – en vannskade koster mangedobbelt.
Det ene er uisolert kanal på kaldt loft. Går inntak eller avkastkanalen gjennom et uoppvarmet rom uten isolasjon, kjøles luften ned lenge før den kommer frem, og kondensen samler seg der. Løsningen er isolasjon rundt kanalen, eller en ferdigisolert kanal, med tett skjøt mot tak eller veggjennomføringen. Det andre er at kondensen ikke får renne noe sted, slik at den blir stående og fryse. Kanalen skal ha fall ut fra aggregatet eller mot et punkt der vannet kan tas hånd om.
Ser du vann i taket under gjennomføringen, en isklump i takhatten eller fuktflekker på kaldloftet, er det verdt å utbedre før hovedkulden setter inn. Det er isolasjonsjobben som er den lille jobben – vannskaden er den store.
Selve aggregatet klarer seg stort sett selv. Boligaggregater har innebygd frostsikring som roterer eller stopper varmegjenvinneren når den nærmer seg ising. At avrimingen slår inn i kuldeperioder er normal drift, ikke en feil. Men går anlegget i avriming hele tiden, eller kommer det kaldtrekk fra tilluftsventilene mens det står på, bør det ses nærmere på.
Kaldras og trekk – ikke steng ventilen
Når det blir kaldt ute, begynner klagene på trekk. Reaksjonen er ofte å skru igjen tilluftsventilen i soverommet eller stua. Det er forståelig, men det løser sjelden noe: luften som skulle inn der, presses bare inn et annet sted, og rommet får dårligere luftkvalitet i tillegg til at ubalansen forplanter seg videre i anlegget.
Trekkfølelsen kommer som regel fra én av tre ting. Ventilen kaster luften rett ned i sittehøyde i stedet for å la den følge taket. Innreguleringen er skrudd på av noen som ville ha «mer luft», slik at hastigheten ut av ventilen er for høy. Eller tillufttemperaturen er satt for lavt i aggregatets styring – de fleste boligaggregater har et ettervarmebatteri eller en temperaturinnstilling nettopp for dette.
Riktig rekkefølge er å justere tillufttemperaturen opp et par grader først, deretter se på selve ventilen. En ventil som gir en videre spredning langs taket i stedet for en smal stråle nedover, fjerner ofte hele problemet.
Ta samtidig av avtrekksventilene på bad og kjøkken og vask dem i varmt såpevann. De blir fete og støvete, og en ventil med belegg trekker merkbart dårligere. Tell antall omdreininger når du skrur den ut, så settes den tilbake med samme innregulering.
Derfor skal du ikke skru ned viften om vinteren
Dette er den vanligste vinterfeilen. Luften kjennes tørr, strømregningen er høy, og det virker logisk å skru anlegget ned et par hakk eller sette det i feriemodus.
Problemet er at tørrhetsfølelsen ikke kommer fra ventilasjonen alene. Kald uteluft inneholder lite fukt i utgangspunktet, og når den varmes opp til tjue grader inne, faller den relative luftfuktigheten uansett. Samtidig produserer husholdningen mer fukt om vinteren enn ellers, fordi klær tørkes inne og vinduene holdes lukket. Skrur du ned luftmengden, blir ikke luften behagelig fuktig – du får kondens på vinduskarmene, fuktflekker på kalde yttervegger og over tid muggsopp i hjørnene. Det er den samme mekanismen som ligger bak dugg på vinduene.
Slik sparer du strøm uten å ødelegge inneklimaet: bytt filter, hold varmegjenvinneren ren, og bruk behovsstyringen – normal drift til vanlig, forsering under og etter dusj og matlaging, redusert nivå bare når huset står tomt over flere dager.
Anlegget skal aldri stå helt av i et bebodd hus. Det du sparer på å stanse viftene, taper du raskt igjen på fuktskader og dårligere luftkvalitet.
Hvis du vil ha noen til å gjøre jobben
Kombinasjonen av filterbytte, rens av ventiler og kontroll av varmegjenvinner og vifter er en typisk servicerunde. Har anlegget aldri vært åpnet, eller er du usikker på hva du ser etter, tar vi gjerne runden for deg.
Er du i tvil om hvilket filter eller hvilken del du trenger, send oss et bilde av typeskiltet på aggregatet, så finner vi riktig vare.
